Om 24 timer stenger valgweben og noe senere vil vi alle vite hvilken 2 studenter som skal sitte i NTNUs styre det kommende året. Hvilke to som skal påse at studentperspektivet blir ivaretatt i styrevedtakene og som forhåpentligvis får gjennomført sine kampsaker. Samtidig ser jeg at det store flertall enten ikek bryr seg eller er på campus og får med seg at det faktisk pågår et valg i disse dager. Det mest nedslående jeg hører når man står på stand og prøver å få folk til å stemme er “nei takk”. Nei takk? Nei, jeg verken bryr meg hvem som taler min sak eller tror det har noe å si hvem det blir…
Jeg tror jeg skjønner studentene så inderlig godt. Jeg selv var en som bare ga blaffen de første par åra her på NTNU. Fakultets time? Det er jo bare forelesningsfri det. Styret til NTNU? Studenttinget? Studentrådene? Nei, det bryr jeg meg ikke om. Er det noe problem med emnet så tar jeg det med foreleser eller kanskje en veileder på instituttet. Det er lett å bare gå gjennom studiene og aldri løfte blikket og ikke bry seg. Hva er det verste som kan skje? Vel, jeg leser i hvert nummer av dusken om noen som klager på et eller annet. Man hører fra vennegjengen om dårlige fag, slappe (eller nazi) forelesere, om dårlig og dyr mat i kantina. Om øvingsopplegg som er lite fleksibelt eller fag der man får null tilbakemeldinger. Er det ingenting som kan gjøres? Jo, i mine øyne må man i det minste prøve å ytre seg, prøve å kjempe sin sak – for det er ingen andre som gjør det! Nå kan jeg selvfølgelig være naiv, og bare synse om at studenter faktisk bryr seg om utdanningen sin. Jeg velger likevel å tro det. Spørsmålet blir da, hva skjer med alle studentenes meninger? Nå er det styrevalg og jeg regner med at knapt 2000 studenter ender opp med å stemme. 2000 av totalt 18 500. Er det virkelig så få som bryr seg om utdanning, om NTNU? Nå vil jeg jo selvsagt ta selvkritikk på vegne av meg selv og de andre kandidatene. Vi kunne selvsagt gjort mye mer, vært enda flinkere til å nå velgerne og få folk til å engasjere seg. Samtidig er det litt nedslående å bli møtt med “nei takk” og vi er faktisk studenter vi også. Jeg har i hvert fall nok av skolearbeid som skal inn i neste uke. Vi kan ikke droppe alt og løpe rundt campusene 24/7…
Av og til er jeg misunnelig på UiO og deres Universitas. En studentavis som faktisk er mer avis enn magasin. Til og med Under dusken sitt forum er rimelig dødt for politisk debatt. Jeg ser heller ingen andre åpenbare kanaler der studentene ytrer seg eller diskuterer. Nei, jeg må vel bare innse at idag så bryr den jevne student seg ikke nevneverdig for det vi “studentpolitikkere” brenner for… Synd men sant.
Uansett hvem av oss 6 som kommer i styret så håper man tar denne problematikken alvorlig og prøver å nå ut til studentene i mye større grad. Det er et arbeid som begynner for de nyvalgt torsdag morgen!
